Universell utforming ved anskaffelse av programvare til universiteter og høyskoler: webdirektivet, EAA og EN 301 549

Universiteter og høyskoler kjøper de fleste digitale tjenestene som studenter og ansatte må bruke: læringsplattformen, eksamenssystemet, video, bibliotekdatabaser og e-bøker. Når tjenestene ikke er universelt utformet, er det som regel institusjonen som har den rettslige plikten, og studenten som møter barrieren. Denne guiden forklarer hvilke EU-regler som gjelder, hvilken standard dere bør vise til, hvordan dere leser en leverandørs samsvarsrapport (ACR) kritisk, og hva dere bør skrive inn i konkurransegrunnlaget og kontrakten.

Publisert 9. oktober 2026 · Kilder kontrollert 9. oktober 2026

Finnes også på: English · Svenska · Nederlands · Suomi · Dansk · Français · Español · Português

1. Hvorfor universell utforming hører hjemme i anskaffelsen

Universiteter og høyskoler utvikler selv få av de digitale tjenestene studenter og ansatte er avhengige av. Læringsplattformer, eksamenssystemer, opptak av forelesninger, bibliotekdatabaser og e-bokplattformer blir kjøpt eller lisensiert. Hvis en av dem ikke kan brukes med skjermleser, tastatur eller forstørrelse, blir studenter utestengt fra undervisning, vurdering eller forskning.

Det rettslige ansvaret ligger som regel hos institusjonen. Webdirektivet unntar innhold fra tredjeparter bare når det er «neither funded nor developed by, nor under the control of» (verken finansiert eller utviklet av, eller under kontroll av) det offentlige organet (art. 1 nr. 4 bokstav e). Jiscs veiledning for britiske universiteter forklarer at den britiske regjeringens Central Digital and Data Office «has said that buying or licensing a third-party product could be considered to be funding the product» (har sagt at kjøp eller lisensiering av et tredjepartsprodukt kan anses som finansiering av produktet), og at dette gjelder materiale «from e-books and e-journals to HR systems» (fra e-bøker og e-tidsskrifter til HR-systemer). Storbritannia er ikke lenger med i EU, men de britiske forskriftene gjennomførte det samme direktivet, og resonnementet er en nyttig rettesnor for institusjoner i EU og EØS.

Validemics analyse Anskaffelsen er tidspunktet der institusjonen har størst innflytelse. Før kontrakten signeres, konkurrerer leverandøren om oppdraget og er villig til å dokumentere, teste og forplikte seg. Etter signering kan institusjonen be om rettinger, men har få virkemidler igjen. Universell utforming bør derfor inngå i den samme leverandørvurderingen som personvern og informasjonssikkerhet, slik det er beskrevet i vår guide til leverandørvurdering for universiteter (på engelsk).

2. Hva er webdirektivet?

Direktiv (EU) 2016/2102 pålegger medlemsstatene å sørge for at nettstedene og mobilappene til offentlige organer er tilgjengelige, det vil si «perceivable, operable, understandable and robust» (mulige å oppfatte, betjenbare, forståelige og robuste) (art. 4). Direktivet omfatter nettsteder uavhengig av hvilken enhet som brukes, og mobilapper. Offentlige universiteter og høyskoler er som regel omfattet som offentligrettslige organer, og pliktene gjelder for systemene de tilbyr studenter, ansatte og allmennheten.

Hvem er et offentlig organ?

Artikkel 3 nr. 1 definerer offentlige organer med henvisning til anskaffelsesdirektivet. Et «body governed by public law» (offentligrettslig organ) etter artikkel 2 nr. 1 punkt 4 i direktiv 2014/24/EU er et organ som er opprettet for å dekke behov i allmennhetens interesse som ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, som er en egen juridisk person, og som enten hovedsakelig er finansiert av staten, er underlagt statens kontroll med ledelsen eller har et styre der flertallet er utnevnt av offentlige myndigheter. De fleste offentlige universiteter og høyskoler oppfyller disse vilkårene. Jisc siterer britisk myndighetsveiledning om at «most higher and further education providers are considered to be in scope» (de fleste institusjoner for høyere utdanning og fagutdanning anses å være omfattet). Private institusjoner må vurdere sin egen stilling etter nasjonal rett.

Direktivet lar medlemsstatene unnta skoler, barnehager og andre tilbud for små barn (art. 1 nr. 5). Det inneholder ikke noe tilsvarende unntak for universiteter og høyskoler.

Datoer og virkeområde

Reglene gjaldt for nye nettsteder fra 23. september 2019, for alle andre nettsteder fra 23. september 2020 og for mobilapper fra 23. juni 2021 (art. 12 nr. 3). Intranett og ekstranett som er publisert før 23. september 2019, er unntatt «until such websites undergo a substantial revision» (inntil slike nettsteder gjennomgår en vesentlig revisjon) (art. 1 nr. 4 bokstav g). Fortalepunkt 34 lar medlemsstatene gå lenger, for eksempel for intranett «used by a limited number of persons in the workplace or in education» (som brukes av et begrenset antall personer på arbeidsplassen eller i utdanningen). Flere land har gjort det, så en læringsplattform bak innlogging er ofte omfattet. Jiscs guide sier at i Storbritannia «all fall within scope» (er alle omfattet): digitale læringsmiljøer og interne applikasjoner som HR- og økonomisystemer.

Hva som er unntatt

Uforholdsmessig byrde

Et offentlig organ skal bare oppfylle kravene «to the extent that those requirements do not impose a disproportionate burden» (i den grad kravene ikke medfører en uforholdsmessig byrde) (art. 5 nr. 1). Organet må vurdere sin størrelse, sine ressurser og sin art, og de anslåtte kostnadene opp mot nytten for personer med funksjonsnedsettelse, og forklare i tilgjengelighetserklæringen hvilke deler det ikke har kunnet oppfylle, med tilgjengelige alternativer der det er hensiktsmessig (art. 5 nr. 2 og 4). Jisc legger til at «lack of time or knowledge, or not giving accessibility priority, should not be considerations in the assessment» (mangel på tid eller kunnskap, eller at tilgjengelighet ikke er prioritert, ikke skal være momenter i vurderingen).

Tilgjengelighetserklæring, tilbakemeldinger og håndheving

Artikkel 7 nr. 1 krever «a detailed, comprehensive and clear accessibility statement» (en detaljert, utfyllende og klar tilgjengelighetserklæring) for hvert nettsted og hver app, etter Kommisjonens mal i gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1523. Erklæringen skal beskrive innhold som ikke er tilgjengelig og årsakene til det, tilby en mekanisme for tilbakemeldinger og lenke til håndhevingsprosedyren. Malen bruker tre samsvarsnivåer: fullt, delvis eller ikke i samsvar.

Når institusjonen tar i bruk en leverandørs system, er det institusjonen som publiserer erklæringen for det. Den trenger fakta fra leverandøren for å skrive den, og leverandørens hjelp til å rette det brukerne melder fra om.

Kontroll

Medlemsstatene kontrollerer etterlevelsen jevnlig etter metoden i gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1524, som kombinerer «an in-depth monitoring method to verify compliance» (en grundig kontrollmetode for å verifisere samsvar) med «a simplified monitoring method to detect non-compliance» (en forenklet kontrollmetode for å avdekke manglende samsvar) (art. 5). De rapporterer til Kommisjonen hvert tredje år. Kommisjonens side om direktivet påpeker at overlay-verktøy som ikke får et nettsted til å oppfylle standarden, ikke er en egnet løsning. En gjennomgang av lovteksten på et enkelt språk finner du på siden webdirektivet forklart.

3. Gjelder tilgjengelighetsdirektivet (EAA) for universiteter og høyskoler?

Tilgjengelighetsdirektivet, European Accessibility Act, direktiv (EU) 2019/882, gir plikter til markedsaktører: produsenter, importører, distributører og tjenesteytere. Medlemsstatene har anvendt det siden 28. juni 2025 (art. 31 nr. 2). Det regulerer ikke institusjonens eget nettsted, som fortsatt hører under webdirektivet. Det har betydning for universiteter og høyskoler fordi mange av leverandørene deres nå er direkte regulert, og fordi det får virkning for offentlige anskaffelser gjennom artikkel 24.

Hva det omfatter

Artikkel 2 lister opp produktene og tjenestene som er omfattet. De mest relevante for universiteter og høyskoler er:

• Produkter som bringes i omsetning etter 28. juni 2025: generelle datamaskiner for forbrukere og operativsystemene deres, selvbetjeningsterminaler som betalings- og billettautomater, terminalutstyr for forbrukere til elektronisk kommunikasjon og audiovisuelle medier, og lesebrett for e-bøker.
• Tjenester som ytes til forbrukere etter 28. juni 2025: elektronisk kommunikasjon, tilgang til audiovisuelle medietjenester, deler av persontransport, banktjenester for forbrukere, «e-books and dedicated software» (e-bøker og tilhørende programvare) og «e-commerce services» (e-handelstjenester).

Definisjonen av e-bøker og tilhørende programvare omfatter de digitale filene og programvaren, også apper, som brukes til å få tilgang til, navigere i og lese dem (art. 3 nr. 41). Fortalepunkt 41 legger til at for e-bøker «the concept of a service provider could include publishers and other economic operators involved in their distribution» (begrepet tjenesteyter kan omfatte forlag og andre markedsaktører som er involvert i distribusjonen).

Hva det betyr for forlag og leverandører som selger til universiteter og høyskoler

• Forlag og e-bokplattformer som betjener forbrukere, må oppfylle vedlegg I avsnitt IV. For e-bøker omfatter dette metadata om tilgjengelighet, kompatibilitet med hjelpemiddelteknologi og «ensuring that digital rights management measures do not block accessibility features» (å sørge for at tiltak for forvaltning av digitale rettigheter ikke blokkerer tilgjengelighetsfunksjoner).
• Svært små foretak som yter tjenester (færre enn 10 ansatte og omsetning eller balansesum på høyst 2 millioner euro), er unntatt fra kravene til tjenester (art. 4 nr. 5 og art. 3 nr. 23).
• En markedsaktør kan bare påberope seg «fundamental alteration» (grunnleggende endring) eller «disproportionate burden» (uforholdsmessig byrde) etter en dokumentert vurdering, som for tjenester skal fornyes minst hvert femte år, og ikke hvis aktøren har fått finansiering til å forbedre tilgjengeligheten (art. 14).
• Tjenesteavtaler inngått før 28. juni 2025 kan fortsette uendret til de utløper, men ikke lenger enn fem år fra denne datoen (art. 32 nr. 1).

Validemics analyse EAA er bygget rundt forbrukere, definert som personer som handler «outside his trade, business, craft or profession» (utenfor sitt fag, sin virksomhet, sitt håndverk eller sitt yrke) (art. 3 nr. 22). Et biblioteks institusjonslisens er en avtale mellom virksomheter, og ansatte bruker læringsplattformen som en del av arbeidet sitt. Det kan derfor være uklart om en bestemt tjeneste ved institusjonen er omfattet. I praksis hever EAA grunnivået: et forlag som har gjort sin e-bokplattform for forbrukere tilgjengelig, har gode forutsetninger for å forplikte seg til det samme i en institusjonslisens. Ikke stol på at EAA dekker lisensen; skriv kravet inn.

Artikkel 24: koblingen til anskaffelser

Artikkel 24 nr. 1 sier at kravene i vedlegg I, for produkter og tjenester i artikkel 2, «shall constitute mandatory accessibility requirements within the meaning of Article 42(1) of Directive 2014/24/EU» (skal utgjøre obligatoriske tilgjengelighetskrav i henhold til artikkel 42 nr. 1 i direktiv 2014/24/EU). Når en institusjon for eksempel kunngjør en konkurranse om bærbare datamaskiner og operativsystemer av forbrukertypen, bør de tekniske spesifikasjonene vise til disse kravene. Faller kjøpet utenfor artikkel 2, gjelder artikkel 42 likevel på egne vilkår, som neste del forklarer.

4. Hva krever regelverket for offentlige anskaffelser?

Artikkel 42 nr. 1 i direktiv 2014/24/EU krever at tekniske spesifikasjoner for alle anskaffelser som skal brukes av fysiske personer, «whether general public or staff of the contracting authority» (enten allmennheten eller oppdragsgiverens ansatte), skal «take into account accessibility criteria for persons with disabilities or design for all users» (ta hensyn til tilgjengelighetskriterier for personer med funksjonsnedsettelse eller utforming for alle brukere). Det eneste unntaket er «duly justified cases» (behørig begrunnede tilfeller). Der EU-retten fastsetter obligatoriske tilgjengelighetskrav, skal spesifikasjonene vise til dem.

Tre andre anskaffelsesregler er nyttige i praksis:

• Standarder med «eller tilsvarende». Artikkel 42 nr. 3 bokstav b tillater spesifikasjoner med henvisning til europeiske standarder, og hver henvisning skal følges av «or equivalent» (eller tilsvarende). Å vise til EN 301 549 er den naturlige veien.
• Testrapporter og sertifikater. Artikkel 44 nr. 1 lar oppdragsgivere kreve en testrapport eller et sertifikat fra et samsvarsvurderingsorgan som dokumentasjon på samsvar, samtidig som tilsvarende organer skal godtas.
• Tildelingskriterier og kontraktsvilkår. Universell utforming kan være et minstekrav, et vektet tildelingskriterium og et kontraktsvilkår for gjennomføringen. De fleste institusjoner trenger alle tre.

Fortalepunkt 21 i webdirektivet sier at direktivet gjelder «without prejudice to» (med forbehold for) artikkel 42. Artikkel 42 gjør universell utforming til en del av kjøpet; webdirektivet gjør institusjonen ansvarlig for resultatet.

5. EN 301 549 og WCAG: hvilken versjon gjelder?

EN 301 549 er den europeiske standarden «Accessibility requirements for ICT products and services» (krav til tilgjengelighet for IKT-produkter og -tjenester). Kapitlene om web, dokumenter og programvare (punkt 9, 10 og 11) bygger på WCAG. Per 9. oktober 2026 er EN 301 549 V3.2.1 den versjonen som har kunngjort referanse for webdirektivet, gjennom gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1339. V3.2.1 tilsvarer WCAG 2.1 nivå AA.

Oppdateringen i september 2026

ETSI har publisert EN 301 549 V4.1.1 (2026-09), merket som harmonisert europeisk standard. Ifølge forordet er kravene i punkt 9, 10 og 11 oppdatert: de «have all been updated to align with the WCAG 2.2 recommendation» (er alle oppdatert i tråd med WCAG 2.2-anbefalingen). Et nytt vedlegg ZA knytter standarden til webdirektivet, og et nytt vedlegg ZB knytter den til tilgjengelighetsdirektivet (EAA). Den er utarbeidet under standardiseringsanmodning M/587. Dokumentet oppgir 24. august 2026 som vedtaksdato og 31. mai 2028 som frist for å trekke tilbake motstridende nasjonale standarder.

Ikke avklart: per 9. oktober 2026 viste ETSIs arbeidsprogram statusen «Delivery to the EC» (oversendt Kommisjonen), og Kommisjonens side om webtilgjengelighet nevnte fortsatt V3.2.1. Presumsjon om samsvar etter artikkel 6 i webdirektivet forutsetter at referansen er kunngjort i Den europeiske unions tidende. DigiToegankelijk, den nederlandske statens tjeneste for digital tilgjengelighet, meldte 8. september 2026 at tidspunktet for Kommisjonens harmonisering ennå ikke var kjent («niet bekend»). Sjekk før dere legger V4.1.1 til grunn som rettslig målestokk.

WCAG 2.1 og WCAG 2.2

WCAG 2.2 er en W3C-anbefaling (gjeldende versjon datert 12. desember 2024). Den legger til ni suksesskriterier i forhold til WCAG 2.1, seks av dem på nivå A og AA, og de gjelder synlig fokus, dra-bevegelser, målstørrelse, konsekvent hjelp, overflødig innlegging og tilgjengelig autentisering. Den har også fjernet ett kriterium: «WCAG 2.2 has removed one success criterion, 4.1.1 Parsing.» (WCAG 2.2 har fjernet ett suksesskriterium, 4.1.1 Parsing.) Innhold som oppfyller WCAG 2.2 AA, oppfyller i praksis også WCAG 2.1 AA.

Flere institusjoner sikter allerede høyere enn minstekravet. University of Cambridge sier til de ansatte: «Where possible, you should aim to comply with WCAG 2.2 AA.» (Der det er mulig, bør dere ta sikte på å oppfylle WCAG 2.2 AA.) Vrije Universiteit Amsterdam oppgir at nettstedet følger WCAG 2.2 nivå AA.

6. Nasjonale tilsynsorganer

Hver medlemsstat utpeker organer som skal kontrollere, rapportere om og håndheve webdirektivet, og Kommisjonen fører en liste. Tilsynet med EAA ligger ofte hos andre organer, så institusjonens leverandører kan svare overfor en annen myndighet. Tabellen gjengir det vi leste 9. oktober 2026.

Vi kunne ikke bekrefte i en primærkilde om Arcom i Frankrike hadde en tilsynsrolle etter direktivet på kontrolldatoen, så organet er ikke tatt med. Sjekk den nasjonale myndighetens egne sider før dere legger tabellen til grunn.

7. Slik leser dere en VPAT eller ACR kritisk

Voluntary Product Accessibility Template (VPAT) publiseres gratis av Information Technology Industry Council (ITI). ITI forklarer at «a version of the VPAT which has been completed for a specific product is an ACR» (en versjon av VPAT som er fylt ut for et bestemt produkt, er en ACR), altså en Accessibility Conformance Report. Gjeldende mal er «VPAT® Version 2.5Rev (April 2025)» i fire utgaver: 508 (amerikanske føderale regler), EU (basert på EN 301 549), WCAG (WCAG 2.2) og INT (alle tre). ITI skriver også: «No, ITI does not review or approve VPATs.» (Nei, ITI verken gjennomgår eller godkjenner VPAT-er.)

En ACR er derfor leverandørens egen beskrivelse: strukturert og sammenlignbar, men den må leses nøye. Kontroller disse punktene:

1. Utgave og standard. Be om EU- eller INT-utgaven i en europeisk konkurranse. En rapport som bare følger 508, viser til WCAG 2.0 og dekker ikke kapitler i EN 301 549 som dokumentasjon og brukerstøtte.
2. Produkt og versjon. Rapporten skal angi nøyaktig hvilket produkt, hvilken versjon og hvilke moduler dere kjøper. En rapport for webklienten sier ingenting om mobilappen eller forfatterverktøyet.
3. Dato. En rapport som er mer enn et par år gammel, beskriver et annet produkt.
4. Hvem som har vurdert, og hvordan. Se etter vurderingsmetoden, hvilke hjelpemidler og nettlesere som er brukt, og om en uavhengig part har vært involvert.
5. Samsvarsbegrepene. Malen bruker «supports» (støtter), «partially supports» (støtter delvis), «does not support» (støtter ikke) og «not applicable» (ikke relevant). «Partially supports» uten en tydelig merknad er lite nyttig. Hver rad med delvis eller manglende støtte skal si hva som svikter, og hvor.
6. «Not applicable» brukt for ofte. Kriterier som teksting, tastaturtilgang eller tidsbegrensninger er nesten alltid relevante for en lærings- eller eksamensplattform.
7. Studentenes og de ansattes oppgaver. Kontroller kriteriene bak oppgavene som betyr noe: å logge inn, levere en oppgave, ta en eksamen med tidsbegrensning, lese tilbakemeldinger og bygge opp et emne.
8. Planer for utbedring. En troverdig rapport knytter kriterier som ikke oppfylles, til et veikart med datoer. Be om et slikt veikart hvis det mangler.

Validemics analyse Vær like forsiktig med en rapport full av «supports» som med en som har mange mangler. Få komplekse plattformer er fullt i samsvar. En ærlig rapport med tydelige merknader og et veikart er bedre dokumentasjon enn en perfekt score uten metode.

Vurderer du en leverandør akkurat nå? Validemic går gjennom leverandørens dokumenter opp mot GDPR og KI-forordningen og oppgir kilde for hver vurdering. Prøv demomiljøet

8. Testing før kjøp

Testing er måten dere kontrollerer påstandene på. Den trenger ikke være uttømmende. W3Cs evalueringsmetodikk, WCAG-EM (versjon 2 publisert 23. juli 2026), beskriver fem trinn: definere omfanget, utforske produktet, velge et representativt utvalg, vurdere utvalget og rapportere funnene. En institusjon kan bruke den samme logikken på en kortliste over leverandører.

1. Velg de kritiske oppgavene. Velg fem til ti oppgaver som studenter eller ansatte må kunne gjennomføre, for eksempel å melde seg opp i et emne, levere en fil, svare på ulike typer eksamensoppgaver eller søke etter og laste ned en artikkel.
2. Kjør automatiske tester. De finner raskt feil som manglende etiketter og kontrastfeil, men kan ikke vurdere om alternativ tekst er meningsfull.
3. Test manuelt med hjelpemiddelteknologi. Bruk bare tastatur, skjermleser (for eksempel NVDA eller VoiceOver), forstørrelse til 200 % og 400 %, og stemmestyring. University of Edinburgh skriver at «you must test the website or application manually and not just use automated testing» (dere må teste nettstedet eller applikasjonen manuelt og ikke bare bruke automatisk testing).
4. Involver brukere med funksjonsnedsettelse. Studenttjenester og nettverk for ansatte kan bidra til strukturerte brukertester. Funnene deres skiller seg ofte fra ekspertrevisjoner.
5. Registrer og sammenlign. Knytt hver feil til kriteriet i EN 301 549 eller WCAG, slik at den kan tas inn i tilgjengelighetserklæringen og planen for utbedring.

Uavhengighet er viktig. University of Edinburghs Digital Accessibility Policy sier: «Testing must be undertaken by independent body for externally developed systems and not the supplier or manufacturer.» (For eksternt utviklede systemer skal testingen utføres av et uavhengig organ, ikke av leverandøren eller produsenten.) Erasmus Universiteit Rotterdam opplyser at en ekstern part gjennomfører en manuell kontroll hvert annet år («elke 2 jaar wordt er een handmatig onderzoek uitgevoerd door een externe partij»), og Lunds universitet skriver at det løpende lar «oberoende experter» (uavhengige eksperter) gå gjennom nettstedet.

For eksamens- og overvåkingssystemer bør testingen av universell utforming gå parallelt med personvernvurderingen; se vår guide om digital eksamen og eksamensovervåking etter GDPR (på engelsk) og faktaarkene om Inspera og WISEflow.

9. Kontraktsklausuler og forslag til formuleringer

Konkurransegrunnlaget fastsetter minstekravet; kontrakten holder det på plass gjennom flere år med nye versjoner. Tilpass klausulene nedenfor til nasjonalt anskaffelsesregelverk og egne kontraktsmaler.

Forslag til kravformuleringer

Formuleringene nedenfor er et utgangspunkt, ikke juridisk tekst som passer i alle land.

Disse kravene passer naturlig inn i et spørreskjema til leverandører. Vår planlagte spørreskjemabygger for leverandører får en egen modul om universell utforming, og vår guide til HECVAT for europeiske universiteter (på engelsk) forklarer hvordan dere kombinerer spørreskjemaer med dokumentasjon.

10. E-ressurser og forlagsplattformer

Bibliotekene har det samme problemet i et annet marked. En institusjon lisensierer databaser, plattformer for e-tidsskrifter og e-boksamlinger fra mange forlag og aggregatorer, ofte gjennom konsortier. To lag må kontrolleres: plattformen (søk, leser, nedlasting) og innholdet (EPUB- eller PDF-filen).

EPUB Accessibility og metadata

EPUB Accessibility 1.1 er en W3C-anbefaling. Den krever at hver EPUB-publikasjon har metadata om tilgjengelighet fra schema.org i pakkedokumentet, en samsvarserklæring som «EPUB Accessibility 1.1 - WCAG 2.2 Level AA» når publikasjonen er i samsvar, og navnet på den som har vurdert den. EAA peker i samme retning: e-bøker skal kunne oppdages «by providing information through metadata about their accessibility features» (ved at det gis informasjon om tilgjengelighetsfunksjonene gjennom metadata).

DAISY Consortiums gratis verktøy med åpen kildekode, Ace by DAISY, kontrollerer EPUB-filer mot spesifikasjonen. DAISY påpeker at verktøyet kan brukes til å teste en EPUB «which does not have digital rights management» (som ikke har DRM), noe som er én grunn til å be forlagene om dokumentasjon i stedet for å teste beskyttede filer selv.

Tilgjengelighetserklæringer fra forlag

ASPIRE-prosjektet tok «a pioneering snapshot of accessibility statements in 2018» (et banebrytende øyeblikksbilde av tilgjengelighetserklæringer i 2018) for forlag og e-bokplattformer. I dag drives det som en verifiseringstjeneste fra textBOX, som publiserer ASPIRElists der tilgjengelighetserklæringene til forlag, plattformer og utdanningsinstitusjoner vurderes. En poengsum for erklæringen måler hvor godt en leverandør dokumenterer tilgjengeligheten, ikke hvor tilgjengelig selve plattformen er, men den er en rask indikator på hvor mye en leverandør vil kunne fortelle dere.

Samarbeid i konsortier

Det er ikke realistisk å teste hver plattform alene, så bibliotekene samarbeider. I USA opprettet Big Ten Academic Alliance i 2015 Library E-Resource Accessibility Group, som ble til Library Accessibility Alliance. Alliansen publiserer testresultater for e-ressurser og samarbeider «with library vendors in initiatives to improve usability of online resources for all users» (med bibliotekleverandører om tiltak for å forbedre brukervennligheten til nettressurser for alle brukere). I Storbritannia driver Jisc et fagnettverk for digital tilgjengelighet for medlemmene. Europeiske konsortier kan gjenbruke slike resultater, men eldre tester kan beskrive en eldre versjon av plattformen.

Enkelte universiteter har allerede gjort dette til en del av bibliotektjenesten. Information Services ved University of Edinburgh skriver: «All databases are tested for accessibility and have accessibility statements published.» (Alle databaser er testet for tilgjengelighet og har publiserte tilgjengelighetserklæringer.)

Hva dere bør skrive inn i en lisens for e-ressurser

• Plattformen oppfyller EN 301 549 eller WCAG 2.1 AA (helst 2.2 AA), og en ACR eller tilgjengelighetserklæring er tilgjengelig.
• Nytt e-bokinnhold leveres som EPUB 3 med samsvarsmetadata etter EPUB Accessibility; eldre titler som bare finnes som PDF, identifiseres.
• DRM blokkerer ikke tekst-til-tale, skjermlesere, omflyt av tekst eller endring av skrifttype.
• Lisensen tillater at det lages tilgjengelige eksemplarer for brukere med lesehemming, i tråd med reglene som gjennomfører Marrakesh-traktaten (direktiv (EU) 2017/1564).
• Forlaget retter meldte barrierer innen avtalte frister og leverer tilgjengelige alternativer i mellomtiden.

Lisensvilkår om KI og tekst- og datautvinning reiser egne spørsmål; se vår guide om bibliotekslisenser, KI og TDM og guiden om personvern for bibliotekbrukere etter GDPR.

11. Hva europeiske universiteter publiserer

Tilgjengelighetserklæringer og retningslinjer viser hvordan institusjonene håndterer innkjøpte systemer i praksis.

Anskaffelser som uttrykkelig krav

University College Dublin skriver at det tar sikte på å «incorporate accessibility considerations when procuring third-party systems or upgrading existing systems» (ta inn hensyn til tilgjengelighet ved anskaffelse av tredjepartssystemer eller oppgradering av eksisterende systemer). Vrije Universiteit Amsterdam skriver at digital tilgjengelighet «is vanuit de dienst IT een (zachte) eis naar leveranciers van applicaties toe en wordt door onze IT-architecten gehandhaafd» (er et (mykt) krav fra IT-avdelingen til leverandører av applikasjoner, som håndheves av IT-arkitektene). Trinity College Dublin lenker fra sin side om tilgjengelighet til veiledning om «Accessible Procurement of Goods and Services» (tilgjengelig anskaffelse av varer og tjenester). Retningslinjene ved University of Edinburgh omfatter «systems provided by external suppliers» (systemer levert av eksterne leverandører) og «third-party systems we purchase or use» (tredjepartssystemer vi kjøper eller bruker).

Tredjepartskomponenter nevnt i erklæringer

Helsingfors universitet oppgir rangeringsgrafer som «have been implemented using an external service, and they may be inaccessible to users relying on a screen reader» (er laget med en ekstern tjeneste og kan være utilgjengelige for brukere som er avhengige av skjermleser). Københavns Universitets erklæring nevner en chatbot på studiesidene «som ikke er fuldt tilgængelig» (som ikke er fullt tilgjengelig) og et verktøy for tilbakemeldinger, og påpeker at «Det har ikke været realistisk at tilvejebringe et tilgængeligt alternativ» (det har ikke vært realistisk å skaffe et tilgjengelig alternativ). Universitetet i Oslos erklæring på uustatus.no, oppdatert 17. juni 2026, oppgir delvis samsvar med WCAG 2.1 og nevner videospilleren blant avvikene. Aalto-universitetets erklæring beskriver en chattetjeneste fra en tredjepart og hvordan leverandøren oppdaterte den for bruk med tastatur og skjermleser.

Universidad de Granadas erklæring oppgir som utenfor virkeområdet «Contenidos de terceros no financiados ni desarrollados por la Universidad de Granada» (innhold fra tredjeparter som verken er finansiert eller utviklet av Universidad de Granada), som er direktivets unntak slik det er gjennomført i spansk rett. Universidad Autónoma de Madrid knytter hver feil til et nummerert krav i UNE-EN 301549:2022, og det er nettopp den sporbarheten innkjøpsteamene bør be leverandørene om.

Egenvurdering eller uavhengig revisjon

Metodene varierer. Helsingfors universitet skriver at nettstedstjenesten «has been audited by an external accessibility expert organisation» (er revidert av en ekstern fagorganisasjon for tilgjengelighet). Universidad de Granadas erklæring er utarbeidet ved «autoevaluación llevada a cabo por el propio organismo» (egenvurdering utført av organet selv). Aalto-universitetets erklæring bygger også på egenvurdering. Universidade do Porto erklærer at portalen delvis er i samsvar med Decreto-Lei n.º 83/2018, den portugisiske gjennomføringen av direktivet, og Universiteit Gent beskriver nettstedet som delvis i samsvar med EN 301 549 på grunnlag av en intern kontroll.

Undervisningsmateriell og plattformer

KU Leuven skriver at tilgjengeligheten til «de leeromgeving en het cursusmateriaal is dan ook cruciaal voor de participatie van studenten met een functiebeperking» (læringsmiljøet og undervisningsmateriellet er avgjørende for at studenter med funksjonsnedsettelse skal kunne delta). Det er argumentet for å stille krav i anskaffelsen, sagt i én setning: læringsmiljøet blir kjøpt, og undervisningsmateriellet avhenger av verktøyene for å lage det. For læringsplattformer, se faktaarkene våre om Canvas, Moodle og Brightspace, og for video om Kaltura og Panopto.

Verktøy som støtter studenter med funksjonsnedsettelse, kan også avsløre helseopplysninger; se vår guide om hjelpemiddelteknologi og GDPR (på engelsk).

12. Sjekkliste for anskaffelsen

Hver rad bør resultere i et dokument eller en beslutning i leverandørmappen.

Sjekklisten utfyller kontrollene av personvern og informasjonssikkerhet i vår guide til leverandørvurdering (på engelsk), som allerede har samsvarsrapporten for universell utforming med i den grunnleggende dokumentasjonspakken.

Kilder

1. Direktiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner, artikkel 1, 3 til 9 og 12, fortalepunkt 21, 30, 31 og 34 (teksten i Den europeiske unions tidende, lest via EUs publikasjonskontor, hentet 9. oktober 2026).
2. Direktiv (EU) 2019/882 (European Accessibility Act), artikkel 2 til 4, 14, 24, 31 og 32, fortalepunkt 41 og vedlegg I (hentet 9. oktober 2026).
3. Direktiv 2014/24/EU om offentlige anskaffelser, artikkel 2 nr. 1 punkt 4, 42 og 44 (hentet 9. oktober 2026).
4. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1339 om harmonisert standard for nettsteder og mobilapplikasjoner (EN 301 549 V3.2.1) (hentet 9. oktober 2026).
5. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1523 om mal for tilgjengelighetserklæring (hentet 9. oktober 2026).
6. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1524 om kontrollmetodikk (hentet 9. oktober 2026).
7. Europakommisjonen: Web Accessibility (hentet 9. oktober 2026).
8. Europakommisjonen: nasjonale organer for kontroll, rapportering og håndheving av webdirektivet (hentet 9. oktober 2026).
9. Europakommisjonen: European Accessibility Act (hentet 9. oktober 2026).
10. ETSI/CEN/CENELEC EN 301 549 V4.1.1 (2026-09), Accessibility requirements for ICT products and services, forord og innledning (hentet 9. oktober 2026).
11. ETSIs arbeidsprogram, REN/HF-00301561 (revisjon av EN 301 549 V3.2.1) (hentet 9. oktober 2026).
12. DigiToegankelijk: Nieuwe versie van EN 301 549 aanstaande, met update naar WCAG 2.2, 8. september 2026 (hentet 9. oktober 2026).
13. W3C: Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.2 (hentet 9. oktober 2026).
14. W3C WAI: WCAG-EM overview (hentet 9. oktober 2026).
15. Information Technology Industry Council: VPAT (hentet 9. oktober 2026).
16. W3C: EPUB Accessibility 1.1 (hentet 9. oktober 2026).
17. DAISY Consortium: Ace by DAISY (hentet 9. oktober 2026).
18. Inclusive Publishing (DAISY Consortium): Regional Guidance and Legislation (hentet 9. oktober 2026).
19. ASPIRE (textBOX): verifisering av tilgjengelighetserklæringer og ASPIRElist platforms (hentet 9. oktober 2026).
20. Library Accessibility Alliance: Who we are (hentet 9. oktober 2026).
21. Jisc: Meeting accessibility regulations (hentet 9. oktober 2026).
22. Jisc: Accessibility regulations, what you need to know, oppdatert 21. februar 2023 (hentet 9. oktober 2026).
23. DIGG: Digital tillgänglighet (hentet 9. oktober 2026).
24. Uu-tilsynet (Norge) (hentet 9. oktober 2026).
25. Traficom: Saavutettavuusvaatimukset (hentet 9. oktober 2026).
26. Digitaliseringsstyrelsen: Webtilgængelighed (hentet 9. oktober 2026).
27. DigiToegankelijk og Over DigiToegankelijk (Logius) (hentet 9. oktober 2026).
28. DINUM: Référentiel général d'amélioration de l'accessibilité (RGAA) (hentet 9. oktober 2026).
29. Observatorio de Accesibilidad Web (Spania) (hentet 9. oktober 2026).
30. ARTE, Agência para a Reforma Tecnológica do Estado (Portugal) (hentet 9. oktober 2026).
31. University of Edinburgh: Digital Accessibility Policy (hentet 9. oktober 2026).
32. University of Edinburgh Information Services: Legal requirements (hentet 9. oktober 2026).
33. University of Edinburgh: Library services for disabled users (hentet 9. oktober 2026).
34. University of Cambridge UIS: Creating digital content that's accessible (hentet 9. oktober 2026).
35. Helsingfors universitet: Accessibility statement (hentet 9. oktober 2026).
36. Aalto-universitetet: Accessibility statement (hentet 9. oktober 2026).
37. Lunds universitet: Tillgänglighet för www.lu.se (hentet 9. oktober 2026).
38. Universitetet i Oslo: tilgjengelighetserklæring for uio.no (uustatus.no) (hentet 9. oktober 2026).
39. Københavns Universitet: Tilgængelighedserklæring for www.ku.dk (hentet 9. oktober 2026).
40. Vrije Universiteit Amsterdam: Digitale toegankelijkheid (hentet 9. oktober 2026).
41. Erasmus Universiteit Rotterdam: Digitale toegankelijkheid (hentet 9. oktober 2026).
42. Universiteit Gent: Toegankelijkheid voor personen met een beperking (hentet 9. oktober 2026).
43. KU Leuven: Digitale toegankelijkheid (hentet 9. oktober 2026).
44. University College Dublin: Accessibility Statement (hentet 9. oktober 2026).
45. Trinity College Dublin: Accessibility (hentet 9. oktober 2026).
46. Universidad de Granada: Declaración de accesibilidad (hentet 9. oktober 2026).
47. Universidad Autónoma de Madrid: Declaración de accesibilidad (hentet 9. oktober 2026).
48. Universidade do Porto: Declaração de acessibilidade (hentet 9. oktober 2026).

Om denne siden

Kildene er kontrollert 9. oktober 2026. Vi har lest lovtekstene i versjonene som er kunngjort i Den europeiske unions tidende og publisert av EUs publikasjonskontor, dokumentet EN 301 549 V4.1.1 og ETSIs arbeidsprogram, sidene til Kommisjonen, W3C, ITI, DAISY, Jisc og de nasjonale myndighetene som er oppført ovenfor, og tilgjengelighetserklæringene og retningslinjene til seksten universiteter i ti land. Sitater fra sider på andre språk gjengis på originalspråket med en norsk forklaring i parentes; forklaringene er våre oversettelser, ikke ordrette sitater. EU-direktivene siteres på engelsk fordi vi ikke har funnet en offisiell norsk tekst å gjengi. Vår egen tolkning er merket som Validemics analyse. Siden er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning; nasjonal gjennomføring og institusjonens egne anskaffelsesregler kan stille flere krav. Statusen til EN 301 549 V4.1.1 som harmonisert standard var ikke avklart på kontrolldatoen, og vi oppdaterer siden når den endres. Ser du en feil eller noe som er utdatert, ta kontakt med oss, så retter vi det.