KI-klausuler og tekst- og datautvinning i lisensavtaler: en guide for fagbibliotekarer (2026)

Forlagene legger inn KI-klausuler i lisensene for e-ressurser raskere enn de fleste bibliotek rekker å gå gjennom dem. Denne guiden forklarer hva EU-retten allerede sikrer universiteter og høyskoler når det gjelder tekst- og datautvinning, hvor avtaler fortsatt kan begrense KI-bruk, hva bibliotekkonsortiene anbefaler, og hvordan dere går gjennom og forhandler en lisens klausul for klausul.

Publisert 9. oktober 2026 · Kilder kontrollert 9. oktober 2026

Finnes også på: English · Svenska · Nederlands · Suomi · Dansk · Français · Español · Português

1. Hvorfor KI-klausulene kommer nå

Fram til 2023 omtalte de fleste lisenser for e-ressurser tekst- og datautvinning i én eller to setninger, som regel ved å tillate ikke-kommersiell utvinning i forskning eller ved å vise til et API hos forlaget. Generativ KI endret det kommersielle bildet. Forlagene selger nå lisenser til KI-trening, driver egne KI-baserte forskningsassistenter og vil hindre at innhold det abonneres på, havner i modeller hos tredjeparter.

International Coalition of Library Consortia (ICOLC) beskrev følgene i mars 2024: leverandører av e-ressurser hadde begynt å legge fram nye lisensvilkår for bibliotek og konsortier som begrenset KI-relaterte rettigheter. I 2025 sa LIBER, den europeiske organisasjonen for forskningsbibliotek, at den så «license agreements which try to prevent AI and data mining activities in direct conflict with EU law» (lisensavtaler som forsøker å hindre KI og datautvinning i direkte strid med EU-retten).

Biblioteket ved Universitetet i Turku skrev til brukerne i april 2024: «It is very likely that agreements for licensed resources will include more AI clauses as they are renewed.» (Det er svært sannsynlig at avtalene om lisensierte ressurser vil få flere KI-klausuler når de fornyes.) Den forventningen har slått til. For en bibliotekar som arbeider med lisenser, er det praktiske problemet at KI-klausulene kommer inn ved vanlige fornyelser, ofte med ulik ordlyd fra hvert forlag, og noen ganger i bruksvilkår på nettsider som lisensen viser til.

2. Hva tillater artikkel 3 i DSM-direktivet?

Artikkel 3 i direktiv (EU) 2019/790 lar forskningsorganisasjoner og kulturarvinstitusjoner fremstille eksemplarer av og gjøre uttrekk fra verk de har lovlig tilgang til, for å drive tekst- og datautvinning til vitenskapelig forskning. Et universitet, «including its libraries» (også bibliotekene), er en forskningsorganisasjon (art. 2 nr. 1). Avtalevilkår som strider mot artikkel 3, kan ikke håndheves (art. 7 nr. 1).

Hovedpunktene, slik de står i teksten i EU-tidende:

• Definisjon. Tekst- og datautvinning er «any automated analytical technique aimed at analysing text and data in digital form in order to generate information» (enhver automatisert analyseteknikk som tar sikte på å analysere tekst og data i digital form for å frembringe informasjon) (art. 2 nr. 2), herunder mønstre, trender og sammenhenger.
• Lovlig tilgang. Fortalepunkt 14 sier at når en institusjon har et abonnement, «the persons attached thereto and covered by those subscriptions should be deemed to have lawful access.» (bør personene som er tilknyttet institusjonen og omfattet av abonnementene, anses å ha lovlig tilgang). Innhold som er fritt tilgjengelig på nett, er også omfattet.
• Lagring. Eksemplarene «shall be stored with an appropriate level of security and may be retained for the purposes of scientific research» (skal lagres med et passende sikkerhetsnivå og kan beholdes for vitenskapelig forskning), også for etterprøving av resultater (art. 3 nr. 2).
• Forlagenes tiltak. Rettighetshavere kan sette i verk tiltak for å beskytte «the security and integrity of the networks and databases» (sikkerheten og integriteten til nettverkene og databasene), men tiltakene «shall not go beyond what is necessary to achieve that objective» (skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å nå det målet) (art. 3 nr. 3).
• Kan ikke settes til side ved avtale. «Any contractual provision contrary to the exceptions provided for in Articles 3, 5 and 6 shall be unenforceable.» (Avtalevilkår som strider mot unntakene i artikkel 3, 5 og 6, kan ikke håndheves.) (art. 7 nr. 1).

Artikkel 4 nr. 4 legger til at det generelle unntaket «shall not affect the application of Article 3» (ikke skal påvirke anvendelsen av artikkel 3). En reservasjon fra et forlag etter artikkel 4 fjerner derfor ikke forskningsunntaket.

Validemics analyse Artikkel 3 beskytter selve utvinningen (eksemplarfremstilling og uttrekk for analyse). Etter ordlyden omfatter den ikke å dele lisensiert innhold med utenforstående eller gjøre det tilgjengelig for andre. Det er langs denne grensen de fleste tvistene om KI-klausuler oppstår.

3. Hvordan skiller artikkel 4 seg fra artikkel 3?

Artikkel 4 lar alle med lovlig tilgang drive tekst- og datautvinning i verk for ethvert formål, også kommersiell KI-utvikling. Unntaket gjelder bare hvis rettighetshaveren ikke uttrykkelig har reservert seg mot bruken «in an appropriate manner, such as machine-readable means in the case of content made publicly available online» (på en passende måte, for eksempel maskinlesbart når innholdet er gjort offentlig tilgjengelig på nett) (art. 4 nr. 3). Artikkel 7 nr. 1 nevner ikke artikkel 4, så avtaler kan begrense dette unntaket.

Fortalepunkt 18 sier at for innhold på nett er det bare passende å reservere rettigheter maskinlesbart, «including metadata and terms and conditions of a website or a service» (herunder metadata og vilkårene for et nettsted eller en tjeneste), og at reservasjonen i andre tilfeller kan skje ved avtale eller ved en ensidig erklæring.

De store forlagene signaliserer nå reservasjoner på flere måter. Dette fant vi på kontrolldatoen:

Validemics analyse En maskinlesbar reservasjon uttrykker en reservasjon etter artikkel 4. Fordi artikkel 4 nr. 4 bevarer artikkel 3, bør en reservasjon eller et krav om samtykke ikke hindre utvinning for vitenskapelig forskning ved et universitet med lovlig tilgang. Der et forlags signaler eller vilkår tyder på at samtykke trengs også for utvinning i forskning, bør dere be forlaget bekrefte i lisensen at bruk etter artikkel 3 ikke berøres.

4. Nasjonal gjennomføring i seks land

Medlemsstatene gjennomførte artikkel 3 og 4 med egne formuleringer, og detaljene betyr noe når en lisens skal vurderes. Vi leste de nasjonale tekstene nedenfor på kontrolldatoen.

To detaljer er verdt å kjenne til når dere leser en lisens. Svenske 15 b § sier at eksemplarer ikke kan beholdes lenger enn formålet krever, som er snevrere enn direktivets regel om lagring. Den finske teksten forbyr uttrykkelig å blokkere utvinning i forskning med tekniske midler, noe som går lenger enn direktivets ordlyd. Sjekk gjeldende konsoliderte tekst i ditt eget land før dere bygger på disse sammendragene; den danske konsoliderte versjonen vi leste, viser til en senere endringslov. Vi fikk ikke lest den franske gjennomføringen på Légifrance på kontrolldatoen.

5. Hvordan viser KI-forordningen til tekst- og datautvinning?

KI-forordningen (forordning (EU) 2024/1689) knytter seg til DSM-direktivet på ett punkt som har betydning for bibliotek. Artikkel 53 nr. 1 bokstav c pålegger tilbydere av KI-modeller for allmenne formål å innføre retningslinjer for å etterleve EUs opphavsrett, og særlig å identifisere og respektere «a reservation of rights expressed pursuant to Article 4(3) of Directive (EU) 2019/790» (en reservasjon av rettigheter uttrykt etter artikkel 4 nr. 3 i direktiv (EU) 2019/790).

Det gir tre poenger for bibliotekarer som arbeider med lisenser:

1. Plikten ligger hos modelltilbyderne, ikke hos bibliotekene. Et universitet som bruker et KI-verktøy, er normalt idriftsetter, ikke tilbyder av en KI-modell for allmenne formål. Artikkel 53 nr. 1 bokstav d pålegger også tilbyderne å offentliggjøre et sammendrag av treningsinnholdet etter en mal fra KI-kontoret. Etter artikkel 53 nr. 2 gjelder bokstav c og d fortsatt for modeller med åpen kildekode.
2. Utvinning i forskning er fortsatt noe eget. Fortalepunkt 105 peker på at rettighetshavere kan reservere seg mot tekst- og datautvinning «unless this is done for the purposes of scientific research.» (med mindre det skjer for vitenskapelig forskning). Der rettigheter er reservert, «need to obtain an authorisation from rightsholders» (må modelltilbyderne innhente tillatelse fra rettighetshaverne).
3. Reservasjonene har nå en vei til håndhevelse. Kommisjonens atferdskodeks for KI for allmenne formål (General-Purpose AI Code of Practice, kapitlet om opphavsrett) forplikter dem som slutter seg til den, til å følge robots.txt og andre egnede maskinlesbare protokoller og ikke omgå begrensninger «imposed by subscription models or paywalls» (som følger av abonnementsmodeller eller betalingsmurer). Det er én grunn til at forlagene har formalisert reservasjonene sine etter artikkel 4.

KI-omnibusen (forordning (EU) 2026/1744), i kraft siden 27. juli 2026, endret ikke artikkel 53; vi har kontrollert hvert endringspunkt. For den bredere tidslinjen, se vår forklaring av KI-forordningen og guide til KI-forordningen for universiteter. Selve opphavsrettsteksten finner du på siden vår om DSM-direktivet.

6. Tekst- og datautvinning sammenlignet med bruk av innhold i KI-verktøy

Forskeres tekst- og datautvinning og «KI-bruk» blandes ofte sammen i lisensutkast, men rettslig sett er det ulike aktiviteter. Å skille dem er det nyttigste den som går gjennom en lisens, kan gjøre, fordi loven beskytter noen av dem sterkt og andre ikke i det hele tatt.

Validemics analyse Når en lisensiert PDF lastes opp til en chatbot for forbrukere, havner et eksemplar hos en tredjepart som kan beholde det og, avhengig av abonnementet, bruke det til trening. Artikkel 3 nr. 2 krever at eksemplarer lagres med et passende sikkerhetsnivå. Det er vanskelig å hevde at en chatbot for forbrukere oppfyller det kravet, så bibliotekene bør ikke framstille artikkel 3 som en tillatelse til denne bruken. KI-tjenester for virksomheter eller institusjoner med avtalefestede forpliktelser om ingen trening og om lagringstid er noe annet, og det er der lisensforhandlinger kan gjøre en reell forskjell. Guiden vår om GDPR og KI-verktøy i forskning dekker personvernsiden, og faktaarkene våre om ChatGPT, Microsoft Copilot og NotebookLM viser hva hver leverandør dokumenterer om trening.

7. Vanlige begrensende klausuler

Begrensende KI-klausuler følger et lite antall mønstre. Eksemplene nedenfor er hentet fra publiserte kilder, ikke fra konfidensielle avtaler.

• Generelle forbud mot KI-bruk. Elseviers bruksvilkår for nettstedet sier at innholdet ikke kan brukes sammen med et KI-verktøy «(including to train an algorithm, test, process, analyse, generate output and/or develop any form of» KI), på norsk: herunder for å trene en algoritme, teste, behandle, analysere, generere resultater og/eller utvikle enhver form for KI, med mindre det uttrykkelig er tillatt, for eksempel i en lisens- eller abonnementsavtale.
• Forbud mot trening, også indirekte. Authors Alliance analyserte en klausul som et kommersielt forlag foreslo for et universitet, og som forbød brukerne å bruke innholdet til å «directly or indirectly develop, train, program, improve, and/or enrich any artificial intelligence tool» (direkte eller indirekte utvikle, trene, programmere, forbedre og/eller berike et KI-verktøy).
• Forbud mot opplasting til KI-verktøy fra tredjeparter. Den samme klausulen tillot at innhold ble gitt til et KI-verktøy fra en tredjepart bare hvis verktøyet «is not trained or fine-tuned using the Content» (ikke trenes eller finjusteres på innholdet). Universitetet i Turku opplyser at vilkårene i FinELibs Springer Compact-avtale (2024 til 2025) sier at materialet «must also not be used directly or indirectly to train artificial intelligence.» (heller ikke må brukes direkte eller indirekte til å trene KI).
• Krav til drift. Turku oppsummerer FinELibs avtale med Elsevier (2024 til 2025) slik at KI-verktøy må kjøre i abonnentens eget miljø, eller, hvis de driftes av en tredjepart, at opplastet materiale bare skal være tilgjengelig for abonnenten og autoriserte brukere.
• Begrensninger på programvare, ikke bare på bruk. Teresa Nobre fra COMMUNIA skrev på Kluwer Copyright Blog i mai 2025 og siterte lisensvilkår som bibliotek hadde rapportert, rettet mot «the use of browsers with integrated or connected functionality of an automated IT application» (bruk av nettlesere med integrert eller tilkoblet funksjonalitet fra en automatisert IT-applikasjon).
• Betaling for rettigheter loven allerede gir. Office of Scholarly Communication ved University of California skriver at noen leverandører «attempt to preclude, or charge additional and unsupportable fees for, fair uses like training AI tools» (forsøker å utelukke, eller kreve ekstra og uforsvarlige avgifter for, rimelig bruk som trening av KI-verktøy).
• Nytt ansvar og nye plikter til å overvåke. Klausuler som gjør institusjonen ansvarlig for hver brukers KI-bruk, eller som krever at den overvåker brukerne. ICOLCs erklæring ber om at KI-klausuler «not introduce new liability clauses beyond the scope of what has previously been agreed upon» (ikke innfører nye ansvarsklausuler ut over det som tidligere er avtalt).

Innlegget til Nobre peker også på en strukturell risiko: mange lisenser velger loven i et land utenfor EU. Artikkel 7 nr. 1 beskytter artikkel 3 etter EU-retten, men et lovvalg til fordel for et annet land kan gjøre håndhevelsen vanskeligere. Innlegget foreslår å behandle forskningsunntaket som en internasjonalt preseptorisk regel. I praksis er det enklere å be om loven i en EU-medlemsstat, eller om en uttrykkelig bestemmelse om at lovbestemte unntak ikke berøres.

Vurderer du en leverandør akkurat nå? Validemic går gjennom leverandørens dokumenter opp mot GDPR og KI-forordningen og oppgir kilde for hver vurdering. Prøv demomiljøet

8. Modellformuleringer fra bibliotekorganisasjoner

Flere bibliotekorganisasjoner har publisert standpunkter dere kan vise til i forhandlinger. Vi leste følgende på kontrolldatoen.

ICOLC Statement on AI in Licensing (22. mars 2024)

Erklæringen fastsetter prinsipper for KI-klausuler i konsortielisenser. Kort oppsummert bør KI-klausuler:

• «permit the use of AI for any and all legal purposes» (tillate bruk av KI til alle lovlige formål) som støtter ikke-kommersiell forskning, undervisning og læring;
• i flerårige lisenser gi formelle muligheter til revisjon etter hvert som lovgivning og teknologi endres;
• ikke begrense brukernes handlinger «in ways that are fundamentally unenforceable» (på måter som i bunn og grunn ikke kan håndheves);
• ikke hindre autoriserte brukere i å gjøre lisensiert innhold fullt tilgjengelig;
• ikke innføres på en måte som begrenser konsortiets vanlige gjennomgang;
• ikke legge til nytt ansvar ut over det som tidligere er avtalt.

LIBER sluttet seg til erklæringen i 2025 og ba leverandørene følge prinsippene slik at forskere kan utøve rettighetene sine etter EU-retten. IReL, det irske konsortiet for elektroniske forskningsressurser, sluttet seg til den i mai 2024 og sa at det er «committed to maintaining the rights of our users and the values of members in our agreements with vendors.» (forpliktet til å ivareta brukernes rettigheter og medlemmenes verdier i avtalene med leverandører).

University of California (2024)

UC Libraries publiserte et standpunkt i mars 2024 og lisensformuleringer som kan tilpasses. UC Office of Scholarly Communication oppsummerer at lisensierte produkter kan brukes med KI-verktøy så lenge det ikke vil:

• «create a competing or commercial product or service for use by third parties» (skape et konkurrerende eller kommersielt produkt eller en tjeneste til bruk for tredjeparter);
• «unreasonably disrupt the functionality of the subscribed products» (urimelig forstyrre funksjonaliteten i produktene det abonneres på);
• «reproduce or redistribute the subscribed products for third parties» (reprodusere eller videreformidle produktene det abonneres på, til tredjeparter).

Innlegget anbefaler også at lisensene «require commercially reasonable security measures» (krever kommersielt rimelige sikkerhetstiltak), og peker på at forlagene i «more than forty countries» (mer enn førti land) ikke kan bruke avtaler til å sette til side unntak i opphavsretten for forskning. Det heter: «we hope to see express contractual allowance for AI training become the norm in academic licensing» (vi håper at uttrykkelig avtalefestet adgang til KI-trening blir normen i akademiske lisenser).

LIBER

LIBER arbeidet for et unntak for tekst- og datautvinning før DSM-direktivet, og ønsket i mars 2019 velkommen «a Europe-wide copyright exception for Text and Data Mining» (et europeisk unntak i opphavsretten for tekst- og datautvinning). LIBERs tilslutning til ICOLC-erklæringen i 2025 er det mest direkte standpunktet fra LIBER om KI-klausuler i lisenser som vi fant.

Andre organisasjoner

Jisc i Storbritannia har gjennom sitt National Centre for AI publisert veiledning om hvordan man kan motsette seg begrensende KI-klausuler i lisenser, men siden ga en tilgangsfeil da vi prøvde å lese den på kontrolldatoen, så vi oppsummerer den ikke her. I USA publiserte SPARC i mars 2024 en analyse av bunntekster på forlagsnettsteder som forbeholder KI-rettigheter, og anbefalte klausuler som bevarer fair use, og at den forhandlede lisensen skal gå foran klikkvilkår. Vi fant ikke publiserte modellklausuler om KI fra Bibsam (Sverige), UKB eller SURF (Nederland), Couperin (Frankrike) eller SPARC Europe på kontrolldatoen. Konsortier deler ofte standpunkter bare med medlemmene, så spør konsortiet dere er med i, direkte.

9. Hva universitetsbibliotekene sier til brukerne

Bibliotekenes veiledning til brukerne er en god indikasjon på hva lisensene faktisk tillater, fordi bibliotekene skriver den etter å ha lest avtalene sine. Sidene nedenfor, fra seks land, viser både den restriktive standarden og hvilken retning utviklingen går.

«Det är inte tillåtet att [...] använda upphovsrättsskyddade publikationer och annat material som inmatning i AI-verktyg.» (Det er ikke tillatt å bruke opphavsrettslig beskyttede publikasjoner og annet materiale som inndata i KI-verktøy.)

«Het is niet toegestaan gelicentieerd materiaal te gebruiken in AI tools, bijvoorbeeld voor maken van een samenvatting.» (Det er ikke tillatt å bruke lisensiert materiale i KI-verktøy, for eksempel for å lage et sammendrag.)

«Please note, you are not allowed to upload copyrighted materials to an AI tool.» (Merk at du ikke har lov til å laste opp opphavsrettslig beskyttet materiale til et KI-verktøy.)

SDU legger til at brukerne «free to upload patents and open access publications» (fritt kan laste opp patenter og publikasjoner med åpen tilgang). Helsingfors advarer om at brudd på bruksvilkårene kan føre til at alle brukere mister retten til å bruke ressursen.

«bulk uploading subscription-based content to third-party LLMs is not advisable.» (masseopplasting av abonnementsbasert innhold til språkmodeller hos tredjeparter er ikke tilrådelig.)

Queen's University Belfast peker også på at selv åpent lisensiert innhold kan være et problem: med en Creative Commons-lisens som begrenser kommersiell bruk, «sharing this content with an AI could violate the terms, as many AI platforms operate commercially.» (kan deling av innholdet med en KI bryte vilkårene, fordi mange KI-plattformer drives kommersielt). University of East Anglia minner de ansatte om at det britiske unntaket for tekst- og datautvinning i ikke-kommersiell forskning «also trumps any publisher's contract restrictions» (også går foran forlagenes avtalebegrensninger) der biblioteket allerede abonnerer.

«The University endeavors to secure AI usage and training rights across all of our e-resource licenses.» (Universitetet arbeider for å sikre rettigheter til KI-bruk og trening i alle lisensene våre for e-ressurser.)

Berkeley legger til at «licenses may not allow for use or training of their content with public versions of AI tools» (lisensene kanskje ikke tillater bruk av eller trening på innholdet med offentlige versjoner av KI-verktøy), og ber brukerne kontakte biblioteket før de bruker KI med en lisensiert ressurs. University of Waterloo (Canada) skriver at «Most library resources can't be shared with or uploaded to generative artificial intelligence (GenAI) tools» (de fleste bibliotekressurser ikke kan deles med eller lastes opp til generative KI-verktøy), og at brudd «can result in loss of access for individual users or the entire campus.» (kan føre til tap av tilgang for enkeltbrukere eller hele campus). American University (USA) gjør begrensningen gjeldende for «all AI tools, including AU-licensed platforms» (alle KI-verktøy, også plattformer AU har lisens på), men ikke for materiale med åpen tilgang eller KI-baserte søkefunksjoner som er bygd inn i bibliotekdatabaser som JSTOR.

Biblioteket ved Universitetet i Turku (Finland) har en mer detaljert tilnærming og forklarer avtale for avtale hva vilkårene i FinELibs avtaler med Elsevier og Springer Compact tillater, og viser brukerne til vilkårene for den enkelte ressursen. Turku opplyser at Elsevier-avtalen tillater KI-støttede forkortelser, redigeringer og oversettelser til en autorisert brukers personlige bruk, på visse vilkår for driften.

Validemics analyse En generell veiledning om «ingen KI» er enkel å kommunisere, men den går lenger enn mange lisenser, og den nevner ikke forskningsunntaket i artikkel 3. Et budskap i flere nivåer fungerer bedre: tekst- og datautvinning i forskning er beskyttet av loven; opplasting til offentlige KI-verktøy er ikke tillatt med mindre lisensen sier det; godkjente KI-verktøy fra institusjonen kan være tillatt for bestemte ressurser. For eksempler på hvilke KI-verktøy europeiske universiteter godkjenner, se KI-verktøy godkjent ved europeiske universiteter og KI-tjenester ved nordiske universiteter.

10. Klausul, risiko og foreslått standpunkt

Bruk tabellen når dere leser et utkast. De foreslåtte standpunktene bygger på ICOLC-prinsippene og UC-formuleringene ovenfor, kombinert med rettstilstanden i EU; tilpass dem til mandatet fra konsortiet deres. Eksempelklausulene står på engelsk, slik de ville sett ut i et engelskspråklig lisensutkast.

Vår sjekk av KI-klausuler i lisenser finner disse mønstrene automatisk og foreslår hvilket standpunkt fra tabellen som passer.

11. Sjekkliste for forhandlinger

12. Personvern i forlagenes KI-verktøy

KI-assistenter fra forlag lisensieres som innhold, men fungerer som programvaretjenester. De behandler brukerkontoer, spørsmål (prompter), samtalehistorikk og bruksloggdata, og de sender spørsmålene videre til leverandører av store språkmodeller. Det gjør dem til et GDPR-spørsmål i tillegg til et lisensspørsmål, og det er lett å overse fordi avtalen forhandles av biblioteket og ikke av IT-innkjøp.

Hva leverandørene sier offentlig (kontrollert 9. oktober 2026):

• Scopus AI (Elsevier). Elsevier sier at OpenAIs ChatGPT, driftet på Microsoft Azure, er blant modellene selskapet bruker, med en avtale om at «no user queries will be stored or used to train or improve ChatGPT» (ingen spørsmål fra brukerne lagres eller brukes til å trene eller forbedre ChatGPT). Produktsiden beskriver at vanlig samtalehistorikk lagres til avtalen opphører, og midlertidige samtaler i inntil 30 dager. Brukerstøtten råder: «Do not enter personal, confidential, or sensitive information into Scopus AI.» (Ikke legg inn personlige, konfidensielle eller sensitive opplysninger i Scopus AI.) Faktaarket vårt om Scopus AI har detaljene.
• Clarivate (forskningsassistentene i Web of Science, ProQuest og Primo). KI-policyen til Clarivate sier: «Clarivate does not use your data to directly or indirectly train LLMs.» (Clarivate bruker ikke dataene dine til direkte eller indirekte å trene store språkmodeller.) Vi fant ikke modelleverandøren navngitt på den siden.
• JSTORs forskningsverktøy (ITHAKA). ITHAKAs markedsføringsmateriell fra 2024 sier: «Your prompts and content text are never used to further train models and are deleted after 30 days.» (Spørsmålene dine og innholdsteksten brukes aldri til videre trening av modeller og slettes etter 30 dager.) JSTORs brukerstøttedokumentasjon sier at administratorer kan slå verktøyet av eller på for alle brukere ved en institusjon.

Spørsmål å stille før dere slår på en KI-funksjon fra et forlag:

1. Er forlaget databehandler for institusjonen, eller behandlingsansvarlig for brukeropplysningene? Finnes det en databehandleravtale som dekker KI-funksjonen?
2. Hvilke leverandører av KI-modeller mottar spørsmålene, og i hvilke regioner? Står de oppført som underdatabehandlere?
3. Hvor lenge lagres spørsmål, svar og samtalehistorikk, og kan institusjonen korte ned perioden?
4. Brukes spørsmål eller bruksdata til å trene eller forbedre forlagets egne modeller, ikke bare modellen fra tredjeparten?
5. Kan funksjonen slås av for den enkelte institusjon, og er den av eller på som standard?
6. Er spørsmålene koblet til identifiserbare brukere i bruksrapporter eller logger som deles med institusjonen?

Forskere kan skrive inn upubliserte hypoteser, utkast til tekst eller opplysninger om deltakere i disse verktøyene. Bibliotekets veiledning til brukerne bør si hva som ikke skal legges inn. Guiden vår om personvern for bibliotekbrukere etter GDPR dekker brukerdata i bibliotekssystemer bredere, og guiden om leverandørvurdering forklarer hele gjennomgangen.

13. En gjennomgang steg for steg

1. Samle hele teksten. Skaff lisensen, alle vedlegg og alle dokumenter den viser til, også vilkår på nettsider og KI-policyer. Noter datoen for hvert dokument.
2. Gjør en første gjennomlesing. Lim inn teksten i sjekken av KI-klausuler i lisenser, eller søk etter ord som «artificial intelligence», «machine learning», «train», «mining», «automated», «robot», «third party» og «derivative».
3. Skill aktivitetene fra hverandre. Avgjør for hver markert klausul om den gjelder utvinning i forskning (art. 3), generell utvinning (art. 4), opplasting til KI-verktøy, modelltrening eller forlagets egen KI-funksjon. Bruk tabellen i del 6.
4. Sjekk hvilken lov som gjelder. Bekreft lovvalget og den nasjonale gjennomføringen i ditt land. Noter om klausulen ikke ville kunne håndheves etter den.
5. Sammenlign med standpunktet deres. Bruk klausultabellen og mandatet fra konsortiet. Mange konsortier har vedtatt eller sluttet seg til ICOLC-prinsippene.
6. Vurder KI-funksjonen som en leverandør. Hvis plattformen har en KI-assistent, still personvernspørsmålene ovenfor og involver personvernombudet. Vår sjekk av databehandleravtaler hjelper med databehandleravtalen.
7. Forhandle og dokumenter. Send forslag til ordlyd i sporet endring, ikke bare kommentarer. Noter hva som ble godtatt, hva som ble avvist, og hvorfor.
8. Informer brukerne. Publiser tillatt KI-bruk per ressurs i katalogen eller ERM-systemet, og oppdater den generelle veiledningen slik at den gjenspeiler forskningsunntaket.
9. Følg med. Vilkår på nettsider, KI-policyer og lister over underdatabehandlere endres i løpet av lisensperioden. Følg med på dem og gå gjennom dem ved fornyelse. Vårt varslingsverktøy for underdatabehandlere kan hjelpe med KI-leverandørsiden.

Hvis institusjonen også har en generell KI-policy, bør lisenstillatelsene kobles til den, slik at brukerne ser én sammenhengende regel. Vår mal for KI-policy for universiteter kan være et utgangspunkt.

Kilder

1. Direktiv (EU) 2019/790 om opphavsrett og nærstående rettigheter i det digitale indre marked, artikkel 2, 3, 4 og 7 og fortalepunkt 14 og 18, lest i teksten i EU-tidende via publications.europa.eu (hentet 9. oktober 2026).
2. Forordning (EU) 2024/1689 (KI-forordningen), artikkel 53 og fortalepunkt 105 og 106 (hentet 9. oktober 2026).
3. Forordning (EU) 2026/1744 (digital omnibus om KI), artikkel 1 (hentet 9. oktober 2026).
4. Europakommisjonen: The General-Purpose AI Code of Practice, kapitlet om opphavsrett (hentet 9. oktober 2026).
5. Sverige: Lag (1960:729) om upphovsrätt, 15 a til 15 c §§ (hentet 9. oktober 2026).
6. Nederland: Auteurswet, artikkel 15n og 15o (hentet 9. oktober 2026).
7. Tyskland: UrhG § 44b, § 60d og § 60g (hentet 9. oktober 2026).
8. Finland: Tekijänoikeuslaki (404/1961), 13 b § (hentet 9. oktober 2026).
9. Danmark: Ophavsretsloven (LBK nr 1093 af 20/08/2023), §§ 11 b og 11 c (hentet 9. oktober 2026).
10. Storbritannia: Copyright, Designs and Patents Act 1988, section 29A (hentet 9. oktober 2026).
11. ICOLC Statement on AI in Licensing, 22. mars 2024 (hentet 9. oktober 2026).
12. LIBER endorses ICOLC Statement on AI in Licensing, 2025 (hentet 9. oktober 2026).
13. IReL endorses the ICOLC Statement on AI in Licensing, 16. mai 2024 (hentet 9. oktober 2026).
14. LIBER welcomes copyright improvements for libraries, 26. mars 2019 (hentet 9. oktober 2026).
15. University of California Office of Scholarly Communication: Fair use rights to conduct text and data mining and use artificial intelligence tools are essential for UC research and teaching, 12. mars 2024 (hentet 9. oktober 2026).
16. UC Berkeley Library: Conditions of use for electronic resources (hentet 9. oktober 2026).
17. Biblioteket ved Helsingfors universitet: Villkor för användning av e-resurser (hentet 9. oktober 2026).
18. Universitetet i Turku: Electronic resources and use of artificial intelligence tools, 23. april 2024 (hentet 9. oktober 2026).
19. Radboud Universiteit: Gebruiksvoorwaarden digitale bibliotheek (hentet 9. oktober 2026).
20. Biblioteket ved Syddansk Universitet: Copyright (guide for naturvitenskap og teknologi) (hentet 9. oktober 2026).
21. Queen's University Belfast Library: Uploading to LLMs (hentet 9. oktober 2026).
22. University of East Anglia Library: Using library online resources (hentet 9. oktober 2026).
23. University of Waterloo Library: Use of library resources with AI (hentet 9. oktober 2026).
24. American University Library: May I upload library electronic resources into an AI tool or LLM? (hentet 9. oktober 2026).
25. Elsevier website terms and conditions, revidert 12. mars 2026, og Elsevier TDMRep licence (hentet 9. oktober 2026).
26. Reservasjonsfil for TDM på Wiley Online Library og bunnteksten på wiley.com (hentet 9. oktober 2026).
27. Springer Nature: TDM reservation policy (hentet 9. oktober 2026).
28. Sage: TDM and AI policy (hentet 9. oktober 2026).
29. Taylor & Francis: Text and data mining policy (hentet 9. oktober 2026).
30. Elsevier: Scopus AI og brukerstøtteartikkel om Scopus AI (hentet 9. oktober 2026).
31. Clarivate: AI Policy (academia) (hentet 9. oktober 2026).
32. ITHAKA: informasjonsark om JSTORs forskningsverktøy (2024) og JSTOR-brukerstøtte: styring av institusjonens tilgang til det KI-baserte forskningsverktøyet (hentet 9. oktober 2026).
33. Authors Alliance (Samberg og Hansen): Restricting innovation: how publisher contracts undermine scholarly AI research, 6. desember 2024 (hentet 9. oktober 2026).
34. Kluwer Copyright Blog (Teresa Nobre): Unfair licensing practices: the library experience, 15. mai 2025 (hentet 9. oktober 2026).
35. SPARC (Kyle Courtney): All TDM and AI rights reserved?, 28. mars 2024 (hentet 9. oktober 2026).

Om denne siden

Kildene er kontrollert 9. oktober 2026. Vi har lest DSM-direktivet, KI-forordningen og KI-omnibusen i versjonene i EU-tidende fra EUs publikasjonskontor, de nasjonale lovene på offisielle myndighetsnettsteder, og bibliotek-, konsortie- og forlagssidene som er oppført ovenfor. Det finnes ingen offisiell norsk tekst av DSM-direktivet og KI-forordningen i kildene våre, så sitatene fra EU-retten står på engelsk. Sitater på andre språk enn norsk har en norsk forklaring i parentes; forklaringene er våre oversettelser, ikke ordrette sitater. Vi fikk ikke lest den franske gjennomføringen på Légifrance eller Jiscs veiledning om KI-klausuler på kontrolldatoen, så vi beskriver dem ikke. Der vi gir vår egen tolkning, er den merket som Validemics analyse. Siden er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning, og den beskriver ikke vilkårene i noen konfidensiell lisens. Ser du en feil, eller har konsortiet ditt publisert prinsipper for KI i lisenser som vi bør ta med, ta kontakt med oss, så retter vi det.