Sjekk av KI- og TDM-klausuler i lisensavtaler for bibliotek

Lim inn en lisensavtale for e-ressurser, et tillegg eller et forlags bruksvilkår. Verktøyet finner formuleringer om KI-bruk, tekst- og datautvinning (TDM), unntak i opphavsretten, brukerdata, sperring av tilgang, lovvalg og taushetsplikt, markerer dem og foreslår hva bibliotek vanligvis ber om. Alt kjører i nettleseren din: teksten sendes ikke og lagres ikke.

Publisert 9. oktober 2026 · Kilder kontrollert 9. oktober 2026

Finnes også på: English · Svenska · Nederlands · Suomi · Dansk · Français · Español · Português

Hva er en klausul om tekst- og datautvinning?

En klausul om tekst- og datautvinning (TDM) er den delen av en lisens som sier om og hvordan brukerne kan analysere det lisensierte innholdet med programvare: hvilke metoder, gjennom hvilket grensesnitt, i hvilket omfang og hva de kan gjøre med resultatene. Moderne lisenser har ofte i tillegg en egen KI-klausul om KI-verktøy og modelltrening.

EU-retten definerer TDM vidt. Artikkel 2 nr. 2 i direktiv (EU) 2019/790 (DSM-direktivet) beskriver det som «any automated analytical technique aimed at analysing text and data in digital form in order to generate information» (enhver automatisert analyseteknikk som tar sikte på å analysere tekst og data i digital form for å frembringe informasjon). Det dekker klassisk korpusanalyse, og det er også grunnen til at mange bibliotek behandler maskinlæring på lisensiert innhold som en form for TDM. Cambridge University Libraries anvender for eksempel sin TDM-veiledning på generative KI-verktøy. For en grundigere forklaring av direktivet, se vår side om DSM-direktivet om opphavsrett.

Kan en lisens sette til side TDM-unntaket?

For vitenskapelig forskning i EU: nei. Artikkel 3 i DSM-direktivet gir forskningsorganisasjoner og kulturarvinstitusjoner et unntak for å utvinne verk de har lovlig tilgang til, og artikkel 7 nr. 1 sier: «Any contractual provision contrary to the exceptions provided for in Articles 3, 5 and 6 shall be unenforceable» (enhver avtalebestemmelse som strider mot unntakene i artikkel 3, 5 og 6, skal ikke kunne håndheves). En lisens kan likevel regulere hvordan utvinningen skjer, innenfor visse grenser.

Tre detaljer er viktige når du leser en lisens:

• Sikkerhetstiltak er tillatt. Artikkel 3 nr. 3 lar rettighetshaverne treffe tiltak for å ivareta sikkerheten og integriteten i nettverk og databaser, så lenge tiltakene ikke går lenger enn nødvendig. Begrensninger på antall forespørsler og krav om å bruke et API kan falle inn under dette. Universitetsbiblioteket i Groningen forklarer det på samme måte: forlagene kan ikke avtalemessig utelukke TDM for forskning, men kan sette regler for hastighet, volum, lagring og distribusjon, og brukerne må følge dem (Rijksuniversiteit Groningen, Tekst- en datamining).
• Kopier kan beholdes. Artikkel 3 nr. 2 tillater at kopier laget for TDM i forskning lagres sikkert og oppbevares for vitenskapelig forskning, blant annet for å kontrollere resultater.
• Artikkel 4 er svakere. Det generelle TDM-unntaket i artikkel 4 gjelder bare hvis rettighetshaveren ikke uttrykkelig har reservert seg (artikkel 4 nr. 3), og artikkel 7 nr. 1 nevner ikke artikkel 4. Utenfor forskningsorganisasjonenes vitenskapelige forskning veier lisensvilkårene derfor tyngre.

Utenfor EU ser bildet annerledes ut. Jisc skriver at avtalevilkår i Storbritannia ikke kan sette til side unntaket for ikke-kommersiell TDM i forskning i section 29A i Copyright, Designs and Patents Act 1988. I USA advarer UC Berkeley Library forskerne om at «Contract law can override those rights when you agree to specific terms» (avtaleretten kan sette disse rettighetene til side når du godtar bestemte vilkår), noe som er en av grunnene til at lovvalget betyr noe.

Hva KI-klausuler i bibliotekslisenser sier

KI-klausuler varierer mye, og veiledning fra bibliotekene viser spennvidden. De faller i fire hovedtyper.

1. Forbud mot å legge lisensiert innhold inn i KI-verktøy. Databasevilkårene til Stockholms universitetsbibliotek sier: «It is also not permitted to paste text or upload documents containing copyrighted material into AI applications or other automated systems for processing» (det er heller ikke tillatt å lime inn tekst eller laste opp dokumenter med opphavsrettsbeskyttet materiale i KI-applikasjoner eller andre automatiserte systemer for behandling). UCC Library skriver at bruk av lisensierte elektroniske ressurser med generative KI-systemer, «including ChatGPT and similar services, is not permitted» (herunder ChatGPT og lignende tjenester, ikke er tillatt). Universitetsbiblioteket i Helsingfors oppgir bruk av beskyttede publikasjoner som inndata til KI-verktøy blant bruksformene som ikke er tillatt.
2. Betinget tillatelse ut fra hvor KI-verktøyet kjører. Åbo universitet (Turun yliopisto) oppsummerer FinELib-konsortiets Elsevier-avtale (2024 til 2025) slik at KI-verktøyet må kjøre i abonnentens eget miljø, eller i et tredjepartsmiljø der opplastet materiale bare er for abonnentens egne brukere. Universitetet i Fribourg beskriver vilkår fra Elsevier og Wiley som tillater lukkede KI-verktøy som ikke trener på dataene, eller verktøy driftet av institusjonen selv i et sikkert miljø.
3. Treningsforbud med unntak. Cambridge University Libraries godtar vilkår som «prohibit the use of TDM to develop, train, program, improve, and/or enrich any third party Generative AI system» (forbyr bruk av TDM til å utvikle, trene, programmere, forbedre og/eller berike generative KI-systemer hos tredjeparter), men som «not prohibit the training of any internal model» (ikke forbyr trening av interne modeller). Duke University Libraries melder at enkelte lisenser bare tillater trening i et lukket miljø der data ikke deles med tredjeparter, for ikke-kommersielle formål.
4. Forhandlede, detaljerte tillatelser. Universiteitsbibliotheken Leiden påpeker at den nederlandske Elsevier-avtalen fra 2025 har en omfattende klausul om TDM og KI, med tillatt bruk og vilkår i avtalens artikkel 5.4. Avtaleteksten er publisert på openaccess.nl.

Dukes eget svar på om lisensiert innhold kan brukes til KI-trening, oppsummerer situasjonen godt: «It depends on the individual license agreement» (det avhenger av den enkelte lisensavtalen).

Slik leser du en lisens med tanke på KI og TDM

1. Samle alle dokumentene. Hovedavtalen, bilag, tillegg og plattformens bruksvilkår på nett. KI-formuleringer står ofte i bruksvilkårene, som kan endres uten ny signatur.
2. Finn definisjonene. Sjekk hvordan «Authorised Users», «Licensed Materials», «Text and Data Mining» og eventuelle KI-begreper er definert. En TDM-definisjon som nevner maskinlæring, gir brukerne mer rom enn en som er begrenset til søk etter nøkkelord.
3. Se etter en forbeholdsklausul. En setning som «nothing in this agreement shall limit statutory exceptions» (ingenting i denne avtalen skal begrense lovbestemte unntak) beskytter bruk som loven allerede tillater.
4. Les TDM-klausulen og de generelle begrensningene sammen. En raus TDM-klausul kan undergraves av et generelt forbud mot roboter, crawlere eller «systematic downloading» (systematisk nedlasting).
5. Les KI-klausulen med tanke på rekkevidde. Begrenser den trening, opplasting, resultater eller all KI-bruk? Skiller den mellom interne eller lukkede verktøy og offentlige tjenester?
6. Sjekk ansvaret. Blir biblioteket ansvarlig for enkeltbrukeres brudd? ICOLCs uttalelse sier at KI-klausuler ikke skal innføre nytt ansvar ut over det som allerede er avtalt.
7. Sjekk sperring og overvåking. Kan forlaget stenge hele institusjonen ute uten varsel på grunn av ett skript?
8. Sjekk data, lovvalg og taushetsplikt. Hvilke brukeropplysninger samler plattformen inn, hvilken lov gjelder, og kan dere offentliggjøre vilkårene?

Vurderer du en leverandør akkurat nå? Validemic går gjennom leverandørens dokumenter opp mot GDPR og KI-forordningen og oppgir kilde for hver vurdering. Prøv demomiljøet

Forhandlingsstandpunkter som bibliotek publiserer

Flere bibliotekorganisasjoner publiserer standpunkter dere kan vise til i forhandlinger. Tabellen oppsummerer dem; følg lenkene for full ordlyd.

LIBER beskrev utviklingen i lisensspråket som formuleringer som «seeks to restrict and prevent AI uses which seems to contradict and undermine EU law» (søker å begrense og hindre KI-bruk på en måte som ser ut til å stride mot og undergrave EU-retten). Hovedguiden om bibliotekenes lisensavtaler, KI og TDM går nærmere inn på disse standpunktene.

Validemics analyse
Standpunktene verktøyet foreslår, bygger på kildene ovenfor. Der verktøyet foreslår formuleringer, er det Validemics eksempelformuleringer som dere bør tilpasse sammen med juristene deres, ikke modellklausuler som noen av disse organisasjonene står bak, og ikke juridisk rådgivning. Et kort eksempel på en KI-klausul: «Autoriserte brukere kan bruke det lisensierte materialet med KI-verktøy for ikke-kommersiell forskning, undervisning og studier, forutsatt at verktøyet ikke beholder det lisensierte materialet eller bruker det til å trene modeller som gjøres tilgjengelige for tredjeparter.» I en engelskspråklig avtale kan dere bruke den engelske versjonen på den engelske siden.

Personvernvilkår i innholdslisenser

Innholdsplattformer behandler personopplysninger om ansatte og studenter: påloggingsattributter, IP-adresser, søke- og lesehistorikk, informasjonskapsler og analysedata. Lisensene sier ofte lite om dette, eller viser til en generell personvernerklæring. Verktøyet markerer formuleringer om data slik at dere kan spørre hvem som er behandlingsansvarlig og hvem som er databehandler, om det gjelder en databehandleravtale etter GDPR artikkel 28, og om bruksdata brukes til leverandørens egen produktutvikling. Vår sjekker for databehandleravtaler hjelper med selve avtalen, vi har en norsk mal for databehandleravtale, og guiden om personvern for bibliotekbrukere og GDPR går lenger.

Hvor KI-forordningen kommer inn

Artikkel 53 nr. 1 bokstav c i KI-forordningen (forordning (EU) 2024/1689) krever at tilbydere av KI-modeller for allmenne formål «put in place a policy to comply with Union law on copyright and related rights» (innfører retningslinjer for å overholde unionsretten om opphavsrett og nærstående rettigheter), herunder å identifisere og respektere reservasjoner etter artikkel 4 nr. 3 i DSM-direktivet. Dette gjelder modelltilbyderne, ikke et bibliotek som inngår en innholdslisens. Endringene i 2026 ved forordning (EU) 2026/1744 endret ikke artikkel 53 nr. 1 bokstav c. Bestemmelsen forklarer likevel hvorfor forlagene reserverer TDM-rettigheter og skriver KI-klausuler med omhu. Bygger eller finjusterer institusjonen modeller på lisensiert innhold, les guiden til KI-forordningen for universiteter (på engelsk) og siden KI-forordningen forklart, som også omtaler status i EØS.

Hva verktøyet ikke kan gjøre

• Det søker etter nøkkelord og enkle setningsmønstre. Det forstår ikke kryssreferanser, definisjoner eller hvilken klausul som går foran.
• «Ikke funnet» betyr at verktøyet ikke fant noen formulering som passet. Det betyr ikke at lisensen mangler et slikt vilkår: formuleringen kan være uvanlig, stå i et bilag eller i bruksvilkårene på nett.
• Merkelappene «begrenser», «betinget» og «tillater» bygger på enkle ordsignaler som «kan», «ikke» og «forutsatt». Behandle dem som pekepinner, ikke konklusjoner.
• Nøkkelordlistene på andre språk enn engelsk er kortere enn den engelske. Rettelser fra morsmålsbrukere tas imot med takk.

Kilder

Alle kilder er hentet 9. oktober 2026. Korte sitater er ordrette fra de lenkede sidene; norske oversettelser i parentes er våre egne.

1. Direktiv (EU) 2019/790 om opphavsrett og nærstående rettigheter i det digitale indre marked, artikkel 2 til 4 og 7, EUR-Lex (lest via EUs publikasjonskontor): eur-lex.europa.eu/eli/dir/2019/790/oj/eng
2. Forordning (EU) 2024/1689 (KI-forordningen), artikkel 53 nr. 1 bokstav c: eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/1689/oj/eng; endringsforordning (EU) 2026/1744: eur-lex.europa.eu/eli/reg/2026/1744/oj/eng
3. ICOLC, Statement on AI in Licensing (22. mars 2024): icolc.net
4. LIBER, LIBER Endorses ICOLC Statement on AI in Licensing (10. mars 2025): libereurope.eu
5. Jisc, Guidance on resisting restrictive AI clauses in licences (19. juni 2024): nationalcentreforai.jiscinvolve.org
6. Samberg, Vollmer og Teremi (UC Berkeley Library), Licensing research content via agreements that authorize uses of artificial intelligence, Authors Alliance (10. januar 2024): authorsalliance.org
7. University of Cambridge, Cambridge University Libraries, Text and data mining guidance: libguides.cam.ac.uk/e-resources/tdmguidance
8. Universiteitsbibliotheken Leiden, Changes to Read and Publish agreements with publishers as of January 2025 (18. februar 2025): library.universiteitleiden.nl
9. Openaccess.nl, side om forlagsavtalen med Elsevier (2025-2027) med avtaleteksten: openaccess.nl
10. Universiteitsbibliotheek Groningen, Tekst- en datamining: rug.nl/library
11. Stockholms universitetsbibliotek, Databases A-Z, bruksvilkår: sub.su.se/en/databases/list
12. Aarhus Universitetsbibliotek, Terms of use for using the library's e-resources (juni 2023, nevner TDM blant vilkårene per ressurs): library.au.dk (PDF)
13. Helsingfors universitetsbibliotek, Villkor för användning av e-resurser: helsinki.fi
14. Åbo universitet (Turun yliopisto), Electronic resources and use of artificial intelligence tools (23. april 2024): utu.fi
15. University College Cork Library, Electronic resources: libguides.ucc.ie
16. UC Berkeley Library, Before you scrape and before you train (2. september 2025): update.lib.berkeley.edu
17. Duke University Libraries, Can licensed e-resources be used for AI training? (oppdatert 11. desember 2025): duke.libanswers.com
18. Université de Fribourg, bibliotekene, Restrictions on the use of electronic resources with artificial intelligence tools: unifr.ch/biblio

Om denne siden

Vi bygget verktøyet og skrev denne siden 9. oktober 2026, etter å ha lest alle kildene ovenfor samme dag. Nøkkelordlistene er skrevet av Validemic ut fra ordlyden i DSM-direktivets ulike språkversjoner og typiske lisensformuleringer; den norske listen bygger i tillegg på vanlig norsk avtalespråk. Det oppdiktede eksempelet gjengir ingen reell avtale. Bibliotekenes standpunkter er oppsummert fra organisasjonenes egne sider, med bare korte sitater. Verktøyet er et lesehjelpemiddel for bibliotekarer, forhandlere og universitetsjurister. Det er ikke juridisk rådgivning og erstatter ikke å lese hele avtalen. Har en lenke flyttet seg, mangler et nøkkelord på ditt språk, eller ser du en feil, ta kontakt med oss, så retter vi det.